Hva kan Helse- og Sosialombudet gjøre for deg?
- Ombudet har taushetsplikt. Hjelpen du får er gratis. Du kan være anonym ved din henvendelse. Ombudet er uavhengig. Ombudet gir råd om hva som bør gjøres - du avgjør selv om du vil gå videre med din sak.
- Ombudet kan gi deg informasjon om dine rettigheter som pasient, klient eller pårørende. Ombudet kan bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rett adressat. Ombudet kan gi råd og veiledning innenfor helse- og sosialrettslige spørsmål.
Nyttige linker
Sosial: Pleie og omsorg
Pleie og omsorg
Hvem har krav på sosiale tjenester?
Vilkåret for å ha krav på pleie- og omsorgstjenester fra kommunen fremgår av sosialtjenestelovens § 4-3. Den sier at den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på sosiale tjenester etter § 4-2 bokstav a-d. I det følgende skal vi redegjøre for disse tjenestene men det er verdt å merke seg at omsorgslønn etter paragrafens bokstav e er hodt utenfor. Det vil si at omsorgslønn faller utenfor det individuelle rettskravet.
I Rundskriv I-1/93 slås det fast at bestemmelsen ikke skal tolkes så strengt som ordlyden tilsier. Man kan altså ha krav på hjelp uten å være helt avhengig av pleie og omsorg, for eksempel for å kunne være i jobb eller i utdanning. Bestemmelsen omfatter også tilbud til funksjonshemmede barn. Hvis barnet er svært funksjonshemmet slik at foreldrene er avhengig av hjelp for å klare omsorgen omfattes dette også av loven. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt med tjenester etter barnevernloven.
Nærmere om tjenestene i sosialtjenestelovens § 4-2:
Praktisk bistand og opplæring etter § 4-2 bokstav a
Praktisk bistand og opplæring omfatter tjenester som skal dekke behov for hjelp til praktiske oppgaver i og utenfor hjemmet. At loven bruker begrepet opplæring, viser til opplæring i dagliglivets aktiviteter som skal gjøre den enkelte mer selvhjulpen. Hjemmehjelpen kan utføre praktiske gjøremål som rengjøring, innkjøp, matlaging osv, og eventuelt personlig stell. Hjemmesykepleie (som utføres av sykepleiere og hjelpepleiere) er ikke en sosial tjeneste, men en helsetjeneste etter kommunehelsetjenesteloven. Brukerstyrt personlig assistanse er en annen måte å organisere praktisk bistand på. Målet med ordningen er å gi sterkt funksjonshemmede mer fleksibilitet, færre hjelpere å forholde seg til og en mer helhetlig tjeneste. Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er beskrevet i Rundskriv I-20/2000, og suppleres med Rundskriv I-15/2005. For mer informasjon vises til www.ro.no.
Avlastningstiltak etter § 4-2 bokstav b
Bestemmelsen omfatter alle som har særlig tyngende omsorgsarbeid, både frivillige omsorgsytere og foreldre med omsorgsplikt for mindreårige barn. Avlastning skal gi den som yter omsorgen nødvendig hvile, ferie og fritid. Dette kan være helt avgjørende for at enkelte omsorgsytere kan makte oppgavene over lengre tid. Avlastning kan organiseres på mange forskjellige måter. Noen ganger brukes særskilte kommunale ”avlastningsboliger” bemannet med fagutdannet personale, i andre tilfeller gis avlastningen ved at den som er omsorgstrengende kommer hjem til en privat avlaster. Enkelte ganger kan avlasteren også komme til den omsorgstrengendes eget hjem, slik at den som yter den daglige omsorgen får hvile og fritid. Avlastning skal være gratis, både for omsorgsyteren og den omsorgstrengende. Det kan heller ikke tas betaling for utgifter til transport til og fra avlastningssted, til ledsager, mat eller lignende. Personer med sterkt nedsatt funksjonsevne - og eldre - blir ofte tilbudt ”avlastningsopphold” i institusjon (sykehjem). I prinsippet skal slike avlastningsopphold være gratis. Men det er etter hvert blitt vanlig at kommunene gir slike opphold et annet navn; rehabiliteringsopphold, ”trygghetsopphold” etc. Prinsippet er her at institusjonsoppholdet med en slik betegnelse blir et tiltak for tjenestemottakeren, og ikke for omsorgsyteren.
Støttekontakt etter § 4-2 bokstav c
Både voksne og barn kan trenge støttekontakt. Noen voksne med nedsatt funksjonsevne har liten omgangskrets, og enkelte barn med nedsatt funksjonsevne har få lekekamerater. En støttekontakt har som sin viktigste oppgave å bidra til at den som mottar tjenesten får en mer meningsfull fritid. Oftest er det snakk om å følge vedkommende til ulike aktiviteter etter hans eller hennes eget ønske og interesse. Støttekontakter er som oftest privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn, og nødvendig opplæring og veiledning skal gis fra sosialkontoret. Tildelingen av støttekontakt skjer etter søknad og er basert på kommunens vurderinger. Tilbudet varierer i stor grad fra kommune til kommune. I noen kommuner er det etter hvert blitt vanskelig – eller umulig - å få tak i folk som vil være støttekontakter. En viktig årsak til dette er sannsynligvis godtgjørelsen er svært lav i mange kommuner. I tillegg til individuelle støttekontakter etter sosialtjenesteloven, har mange kommuner såkalte fritidsassistenter. Fritidsassistenter er vanligvis tilsatt i sosialtjenesten eller i kulturetaten. Disse assistentene organiserer fritidsaktiviteter for funksjonshemmede og andre som trenger spesiell tilrettelegging for å kunne delta. Fritidsassistenter er ikke en lovfestet tjeneste.
Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester etter §4-2bokstav d
Bestemmelsen omfatter kommunale aldershjem (de kommunale sykehjemmene er derimot helseinstitusjoner), privat forpleining (nesten ikke i bruk i dag) og såkalte barneboliger (gjelder mindreårige barn som på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne eller andre årsaker må ha sin bolig utenfor foreldrehjemmet). Omsorgsboliger er derimot brukerens eget hjem (eid eller leid) og kommer ikke inn under denne bestemmelsen. Utgangspunktet er at kommunen bestemmer hvilke tjenester som skal ytes, og også omfanget av tjenestene. Men kommunen står ikke helt fritt. For eksempel i valget mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsplass, er det viktig å merke seg at sosialtjenestelovens formålsparagraf sier at loven skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. I avveiningen av hvilket tjenestetilbud som skal gis, må kommunen legge vekt på denne føringen i loven.
Lønn til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid (omsorgslønn) etter § 4-2 bokstav e
I likhet med avlastning, omfatter denne bestemmelsen alle som har særlig tyngende omsorgsarbeid, både frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt, og foreldre med omsorgsplikt for mindreårige barn. Omsorgsyteren kan selv søke om omsorgslønn og eventuelt påklage kommunens avgjørelse. Kommunen kan kreve at den som mottar den private omsorgen, først skal søke NAV om hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad før søknaden om omsorgslønn behandles. Kommunen kan ta hensyn til eventuell innvilget hjelpestønad ved behandlingen av søknaden om omsorgslønn, men kan ikke legge inn som en forutsetning for å gi omsorgslønn at det er innvilget hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad. For øvrig er ordningen med omsorgslønn ikke økonomisk behovsprøvd. Det er kommunen som i hvert tilfelle avgjør hvor mange timer det kan betales lønn for. Timesatsen bestemmes også av kommunen. Omsorgslønn gir rett til pensjonspoeng i folketrygden. Rundskriv I-42/98 fra Sosial- og helsedepartementet er en veileder om ordningen med omsorgslønn.